
Jeg synes "Mannen som elsket Yngve" er en litt spesiell film. Jeg kan godt skjønne hvorfor det e rmange som liker den, men samtidig så skjønner man jo at den ikke vil falle i smak hos alle. Det er mye drama og hovedpersonen, Jarle, har det nok ikke alltid like lett. Det er lett å forstå at mange gutter freaker litt ut når de oppdager at de har følelser for en annen gutt! Jarle takler det på sin egen måte, en måte som muligens ikke var den lureste i verden...
Det var en hendelse i filmen som jeg husker spesielt godt, antakelig fordi det var et slags vendepunkt. Det var på festen etter at de hadde spilt konsert, og Jarle begynte å bli mer og mer full. Han oppdager at sangen som blir spilt under, er hans egen sang, og han liker det ikke fordi Katrine har enda ikke hørt sangen (den skulle jo være til henne). Han reagerer med å skjelle ut Yngve og kalle han mange stygge ting. Yngve stakkar, ville jo bare spille sangen fordi han syntes den var fin, og han blir lei seg. Jarle går løs på Yngve, men samtidig som han prøver å slå han, får han sagt til han at han er forelsket i han, og Yngve svarer at han også er forelsket i Jarle. Det virker ikke som Jarle var helt klar for det, fordi han skriker ut at han ikke er homo og "hva faen tror du om meg"-lignende utsagn. Dette resulterer i at Yngve løper ut av festen og man ser at han skal til å hoppe utfor en bro. Jarle selv, takler dette ved å drikke seg fullstendig drita, noe som naturlig nok fører til at han gjør ting han angrer på dagen etter. Alt går i grunn ganske rett vest for denne gutten.

Tenåringsgutter var vel på 80-tallet (da handlingen foregår) sånn som de er i dag. Hvertfall det jeg har fått inntrykk av er at det fortsatt ikke er det kuleste i verden å bli omtalt som homofil eller rett og slett å være homofil. Selv om mange sier at de ikke bryr seg, virker det jo ikke sånn når "din jævla homo" er et at de mest brukte skjellsordene. Kanskje ikke så mye på vår alder, men jeg har da virkelig hørt folk bli kalt det veldig mange ganger. Ikke nødvendigvis fordi de oppfører seg som om de er homofile eller noe sånt, men bare fordi de gjør noe teit eller driter seg ut på en eller annen måte. Jeg synes det er unødvendig, for når man er ung så vet man jo ikke hvordan vennene sine og folk rundt seg kommer til være når de blir eldre! Mange kan bli såret på grunn av dette, uten at det er det som er meningen.
I filmen ser vi jo at Jarle er så redd for ryktet sitt og tror at alt kommer til å rase sammen for han hvis han innrømmet at han er forelsket i Yngve. Han skjeller ut Yngve for å få oppmerksomheten over på han, og Yngve bryter sammen og orker ikke mer. Det er viktig å tenke på hva man sier, og ikke bare bry seg om seg selv. Det kan være lett å såre noen ved å være uforsiktig.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar