tirsdag 11. mars 2008

Vi må passe på alle raringene der ute!

Ok, så var det det å velge en artikkel på nettet å skrive om... Jeg tenkte da at jeg ikke skulle velge slike sjokkerende ting som "14 år gammel jente påkjørt", "16-åring knivstukket", "Massemordenes århundre" eller "Amok med øks i huset til eldre kvinne", så jeg endte opp med noe som kanskje ikke alle bryr seg like mye om. Men jeg bryr meg! Jeg leste en kort artikkel på nettsidene til Aftenposten tidligere i dag, der det sto noe om at de hadde fått bilder av dvergflodhester (som de visstbok trodde var utryddet) med skjult kamera. Når jeg gikk inn igjen senere, var artikkelen borte...

Derfor søkte jeg litt rundt, og fant en artikkel fra 2007 - Hvem bryr seg om raringene (det sto ikke noe i oppgaven om når artikkelen måtte være fra så da regnet jeg med at det var greit), hvor det sto om et dyreprogram som ble kalt for EDGE - Evolutionarily Distinct & Globally Endangered. Det viste seg også at det var dette som var grunnlaget for artikkelen om dvergflodhesten, for de bildene fant jeg igjen på hjemmesiden til EDGE. Dvergflodhester er faktisk ganske søte etter min mening. Du skulle kanskje tro de var små, men de er da rundt 1.5 m lange og veier noe sånnt som 250 kg. Men i forhold til sine større slektninger er jo dette bare rundt en femtedel! De er søte da.. =)
Dette EDGE-programmet likte jeg egentlig ganske godt. De jobber for å bevare forskjellige arter som er truet av utrydning, og det er veldig mange! Noen av dyrene som det er bilder av på hjemmesiden, har jeg virkelig aldri hørt om, og de var ganske "kule" hvis man kan si det om dyr... For eksempel denne her:



Dette er en Slankori-baby,og en voksen Slankori. Det er vel egentlig det eneste jeg vet om de, men de var jo litt morsomme:) Og så liten!

Jeg er veldig glad i dyr, og det er nok derfor jeg likte så godt dette EDGE-programmet. Som det sto i artikkelen, er det mange raringer der ute. Noen må passe på dem også, og jeg synes det er kjempebra at noen tar et sånnt initiativ!

mandag 10. mars 2008

Sandvika-revyen! Tydeligvis ikke helt for enhver smak...

Nå begynner det jo å bli en liten stund siden jeg så revyen, så jeg husker kanskje ikke alt, men det var da noe som festet seg i hukommelsen. Det første jeg må si, er at jeg er helt uenig med anmelderen fra aftenposten! Hele den artikkelen var i grunnen selvmotsigende når han endte med å gi revyen en firer, som jo ikke er en dårlig karakter for en revy. Det må ha vært en heller spesiell person som tydeligvis hadde en helt annen form for humor enn revygjengen på Sandvika! Han mener at det var en pinlig opplevelse å se på revyen (spesielt første akt) og han sier: "Overflødige scener, svake poenger, forutsigbarhet, middelmådig koreografi og lite originalitet preger store deler av revyen". Hvordan denne dårlige kritikken kan føre til at revyen får 4, er noe jeg ikke skjønner! Anmeldelsen er negativ gjennom hele, og det synes jeg er ufortjent.

Selv synes jeg revyen var morsom, hvertfall for det meste, og det synes at de har brukt mye tid og krefter på å få den i stand. Jeg er enig med anmelderen fra aftenposten i en ting, og det er at det ble spilt veldig mye på sex. Det er jo i og for seg greit, men de kunne vel kanskje funnet på noe annet også... Jeg likte spesielt sketsjene med "gamle b-gjengen" og der Cornelia spionerte på søstern sin. Det var mange morsomme poenger, selv om det var vanskelig å følge den røde tråden hele tiden. Jeg var der på premiæren, og da kom det plutselig et strømbrudd. Dette kunne ikke revyfolkene noe for, og jeg synes det er synd hvis ryktene om at det var sabotasje er sanne. Det var i så fall veldig unødvendig! Etter strømbruddet, fortsatte det med at et par mikrofoner var uten lyd, men ellers var alt i orden.

Bandet var kjempeflinke, noe de stort sett er på de fleste revyer (som jeg har sett hvertfall...) og danserne var ogsåflinke. Jeg synes nok spesielt at guttene var flinke, og det er ikke ofte man ser gutter i danserekkene på revyer her omkring. Skuespillerene var jevnt godt flinke, selv om noen utmerket seg litt mer enn andre. Sangerne fikk være med sørgelig lite etter min mening, jeg har en venninne som var med der og de var jo knapt på scenen. De hadde egentlig et eget sangnummer, men det ble droppet i siste liten...

Anmelderen i Budstikka var litt mer på min side, og han roste Sandvika med en strålende revydebut. "Historiens første Sandvika-revy lover godt for skolens revyframtid", "Sandvika er en skole med enormt revypotensiale" og "Vi gleder oss til neste år" er litt andre toner enn det Aftenposten serverte. Også Budstikka ga revyen en firer, så der er det kanskje noe som skurrer? Kravene var vel litt forskjellig fra de to avisene da...

Jeg er fornøyd og enig med Budstikka: Gleder meg til neste år med enda en Sandvika-revy:D

torsdag 14. februar 2008

Valentines day<3

Jeg skal ikke påstå at jeg egentlig har noe spesielt forhold til valentines day ... 14. februar pleier som regel å være som alle andre dager i året (bortsett fra masse reklamer på radio og tv og fullt av rosa hjerter og sjokolade i butikkene kanskje...), noe som stort sett vil si at jeg er på skolen, kanskje gjør lekser eller er med venner, og så er det trening.

Det må kanskje nevnes at jeg én gang har gjort noe annet, eller faktisk så måtte jeg utsette det en dag (jeg hadde jo trening...=) og da trodde folk jeg var helt rar! "Man kan ikke utsette valentines day da dummen!" Jeg kunne ikke skjønne helt hvorfor det var så farlig jeg da ... Jeg har aldri gjort en stor greie ut av det, men jeg kan godt skjønne at folk liker denne dagen! Hvis man har noen å feire med, er det kjempekoselig og man kan benytte dagen til å gjøre noe spesielt. Man kan vel si det er en "søt" dag, og man kan gjøre den akkurat så viktig som man selv vil. Egentlig, selv om noen kanskje sier at de ikke synes den dagen betyr noe som helst, tror jeg at de vil bli veldig glad hvis noen gjør noe spesielt bare for dem! (jeg blir inspirert av reklamer her...)

I Norge har visst ikke tradisjonen om valentines day eksistert så veldig lenge. På en side om Alle hjerters dag står det at den ikke kom hit før i 1993! Det hadde jeg aldri trodd ... Her står det forresten også ganske mye annet om denne dagen, som kanskje kan være verdt å vite? Jeg synes i hvertfall det var litt interessant.

Mange synes vel at denne dagen er bortkastet, men jeg er ikke helt enig i det. Jeg synes allikevel det har blitt gjort til en veldig kommersiell dag som butikkene tjener mye mer penger på enn strengt talt nødvendig. Det skal ikke bare handle om penger!

Jeg mener at man får selv velge hvor mye man vil gjøre ut av det, men for mange er det en viktig dag og jeg synes vi skal ta vare på den :)

onsdag 13. februar 2008

En helt ny verden!




Vel... siden jeg ikke har tenkt til å få ut all min frustrasjon om at vi har nynorsk på skolen (veldig i mot det hvis det var uklart), så har jeg tenkt å skrive om lesing! Man kan si jeg er litt mer glad i det enn nynorsk. Så langt har jeg vel egentlig holdt meg unna nynorske bøker, men jeg må nok kanskje prøve det. Det er jo mulig jeg vil like det bedre da (lov å håpe).

Jeg liker veldig godt å lese, og hvis jeg virkelig liker boken jeg holder på med, leser jeg så ofte jeg kan. Bøker gir meg muligheten til å drømme meg helt bort, og jeg kan gjemme meg bak en bok akkurat når jeg vil. Det er en fantastisk mulighet hvis man er litt lei, men selv trenger jeg ikke akkurat å være i dårlig humør for å lese. Jeg blir ofte i bedre humør av å lese, og det vil jeg si er en bra ting! Når jeg tenker på at det finnes mange folk i verden som ikke har mulighet til det, de har enten ikke tilgang på bøker ellers så kan de rett slett ikke lese, så synes jeg veldig synd på dem. Jeg er veldig glad for at jeg har den muligheten ... Også er det jo de som ikke orker, gidder eller liker å lese, noe jeg ikke skjønner meg helt på. Kanskje de ikke har oppdaget lesingen på samme måte som jeg? :)

Nå høres det vel ut som jeg leser absolutt hele tiden (jeg gjør altså ikke det...) Men når jeg leser Harry Potter, prøver jeg å lese mye når jeg har tid! Harry Potter-bøkene er på en måte et slags eget "kapittel" innen lesing for meg. Jeg er så glad i de bøkene! Jeg vet ikke helt hva det er med dem, men (som med veldig, veldig mange andre vil jeg tro) klarer jeg bare ikke å legge dem fra meg. Jeg lever meg så inn i dem, alt som skjer med alle sammen, at det er vanskelig å slutte å lese. Du kan jo tenke deg at jeg ikke er så glad for at det ikke er flere nye bøker igjen å lese... (selv om det må sies at jeg ikke går lei av de gamle heller. Jeg leser dem igjen og igjen og igjen).
Nå føler jeg at jeg har fått tømt meg litt for mine tanker om lesing, så da er det vel vinterferie neste! God ferie :D

onsdag 6. februar 2008

Syk og kjedelig


Nå har jeg vært syk helt siden fredag kveld, og det er i grunn ganske kjedelig å være syk ... Det blir mest å ligge på sofaen og se på tv, og det er overraskende lite morsomt på tv på formiddagen! Bare sånt som "Oprah", "Dr. Phil" og "Days of Our Lives" (lurer på hvor lenge det har gått nå, forresten? 10 år? Mer?) og man blir jo liitt lei av det. Noe som faktisk er morsomt er å se på tv med hunden min:D Setter man på animal planet eller hvilket som helst program med et dyr i, blir han helt gæren og begynner å pipe masse. Det er veldig komisk! Så begynner han å se etter dyrene bak tv-en og gjerne ute i hagen, hvis han får lov til å gå ut. Han er veldig søt=)

Håper jeg blir frisk snart, men blir enda en dag på sofaen i morgen... Ja ja, jeg må bli frisk til helgen hvertfall, for da skal jeg i bryllup til kusinen min!

fredag 1. februar 2008

Likt og ulikt, bra og "mindre bra"

Oppgaven denne gangen var å sammenligne 3 forskjellige blogger. Jeg har valgt å se på bloggen til en svenske i Norge, Ja, vi elsker..., Petter Solberg sin blogg, og en blogg som jeg fant til en som kaller seg for Luringen. Jeg synes den første bloggen var ganske kjedelig når det kom til utseendet, for den var veldig ensfarget og ikke veldig spennende.

Utseendet til Luringen sin blogg, var mer varierende, fargerikt og ganske søtt. Det er lett å se at det er bloggen til en jente!

Petter Solberg sin blogg er vel kanskje mer "guttete" da. Ganske omvendt enn Luringen sin, kan man vel si ... Det er mest blått og grått, men jeg synes allikevel ikke den er kjedelig.

Alle tre er veldig oversiktlige og inneholder mye forskjellig. På Petter Solberg sin er det, i tillegg til blogginnlegg, nyheter, annonser fra Google, mms-bilder og litt forskjellig. På Luringen sin, er det oversikt over innleggene sortert etter tema, hennesfavorittblogger og annonser. Ja, vi elsker-bloggen inneholder for det meste tidligere innlegg og ting som han anbefaler folk å lese.

Jeg likte nok best bloggen til Luringen. Det er veldig mange innlegg der, men de er ganske godt sortert så det er ikke uoversiktlig. Mange av innleggene er morsomme, men det er også en del som er alvorlige. Det er variert innhold, og jeg synes det var mye interessant der (av det jeg har lest altså, for jeg har jo ikke akkkurat lest hele ...)

onsdag 30. januar 2008

Forvirrede, middelaldrende menn?

Denne uken har vi fått i lekse å reflektere rundt en novelle, og da valgte jeg novellen "Hårspray". Novellen er fra 1991 (tror jeg).

Handlingen er nok like aktuell i dag som den var da, men jeg håper og tror at det ikke er så altfor mange som oppfører seg sånn. Det vil jo medføre relativt flaue situasjoner for barna deres! Novellen handler, sånn som jeg har forstått det, om en mann som ikke skjønner helt hvem han er. Han har ikke helt kontakt med virkeligheten. Han har kone og datter, men de er han ikke videre opptatt av. Han er helt sikker på at han er en uimotståelig kjekk, ung mann som kan få hvem han vil bare han smiler det berømmelige smilet sitt. Så, på vei hjem fra byen etter å ha drukket et par øl, støter han plutselig på et speilbilde av seg selv i et vindu, og virkeligheten treffer han hardt og brutalt. Men ikke nok med det, like etter ser han kona si, Erna, som sitter i bilen med en annen mann, og det er som om hele verdenen hans faller sammen.

Jeg skal jo ikke si jeg har støtt på så altfor mange av disse mennene som tror hele verden vil falle for dem som fluer bare ved et knips, men de finns da der ute. Senest tidligere i dag kjørte det en bil forbi meg, og mannen i bilen ga meg et virkelig sleskt smil og så ut som han var helt "konge" der han satt. Det var nesten så jeg begynte å le, for han trengte virkelig en reality-check! Det er greit å ha selvtillit, men kanskje det er en idé å begrense det litt. Mannen i historien gjorde jo datteren sin forlegen, og han merket det ikke en gang.

Dette begynner å bli et fryktelig langt innlegg så jeg tenker jeg slutter nå;)